Englisch-Arabisch
    Substantiv
    forfeit [pl. forfeits] , {Recht}
    غرامة {قانون}
    forfeit [pl. forfeits]
    مصادرة
    forfeit
    خسارة
    forfeit
    جزاء
    forfeit
    ضياع
    Verb
    to forfeit
    خسر
    to forfeit
    فقد {نتيجة تقصير أو إهمال}
    to forfeit
    غرم
    to forfeit
    ضِدُّ رَبِحَ
    to forfeit
    ضَيَّعَ
    to forfeit
    خشر
    to forfeit
    أضاع
    to forfeit
    أهمل
    to forfeit
    بدد
    to forfeit
    فرط {في}
    to forfeit
    قصر
    ähnliche Treffer
    forfeits (n.) , [sing. a forfeit]
    غرامات
    forfeiter (n.)
    مستسلم
    forfeited (adj.)
    ضُيِّعَ
    forfeiter (n.)
    خاسِر
    forfeited (adj.)
    مُضَيَّع
    forfeiter (n.)
    فاقِد
    forfeited (adj.)
    خاسر
    forfeiture Relig.
    الخسران دين
    forfeiture (n.) , [pl. forfeitures] , {Recht}
    غرامة {قانون}
    forfeiture (n.)
    إِهْدار
    forfeiters (n.)
    مستسلمون
    forfeiture (n.)
    ضياع
    forfeiture
    مضيعة
    forfeiture (n.)
    انتفاء