Verb
تَفَرْقُعٌ خما. لازم تَفَرْقَعَ   |  تَفَرْقَعَ الأمر : أنت تَفَرْقَعْ   |  فَرْقَعَ المضارع المعلوم : هي تُفَرْقِعُ
explodieren (v.) , {explodierte ; explodiert}
Verb
تَفَرْقُعٌ خما. لازم تَفَرْقَعَ   |  تَفَرْقَعَ الأمر : أنت تَفَرْقَعْ   |  فَرْقَعَ المضارع المعلوم : هي تُفَرْقِعُ
explodieren {explodierte ; explodiert}
knallen {knallte ; geknallt}
krachen {krachte ; gekracht}