Noun
racketeer [pl. racketeers] , {law}
مبتز {أَمْوالَ النّاس}، {قانون}
Adjektive
racketeer {law}
غاصِب {قانون}
racketeer {law}
مُنْتَزِع {قانون}
Verb
to racketeer {law}
ابتز {مِنْ}
بلص {ـهُ مِنْ مالِهِ}
similar Results
racketeers (n.) , [sing. a racketeer]
racketeering {law}
ابتزاز {قانون}