Noun, masculine
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
der Ärger [pl. Ärger]
Verb
ärger: Präsens, 1. Person, Singular von ärgern   volle Konjugation  
ärgern {ärgerte ; geärgert}
ärgern {ärgerte ; geärgert}, umgang.
ärgern {ärgerte ; geärgert}
ärgern {ärgerte ; geärgert}
ärgern {ärgerte ; geärgert}
ärgern {ärgerte ; geärgert}
ärgern {ärgerte ; geärgert}
ärgern {ärgerte ; geärgert}
Résultats connexes
Résultats similaires
das Ärgernis (n.) , [pl. Ärgernisse]