Noun
غَمٌّ مص. غَمَّ   |  غَمّ مصدر غَمَّ
der Kummer [pl. Kummer]
غَمٌّ [ج. غموم]
غَمٌّ [ج. غموم]
غَمٌّ [ج. غموم]
غَمٌّ [ج. غموم]
die Depression [pl. Depressionen]
غَمٌّ [ج. غموم]
die Sorge [pl. Sorgen]
غَمٌّ [ج. غموم]
der Harm
غَمٌّ [ج. غموم]
das Leid [pl. Leiden]
غَمٌّ [ج. غموم]
die Dejektion {med.}
غَمٌّ {طب}
Verb
غَمَّ ثلا. لازمتع
betrüben {betrübte ; betrübt}
bekümmern {bekümmerte ; bekümmert}